På Nasjonalgalleriet med en somalier

I dag tilbrakte jeg et par timer på Nasjonalgalleriet med en venninne fra Somalia. (Jeg vet det egentlig heter Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, men det er et himla langt og komplisert navn, så jeg holder meg til det gamle...) Det var ikke temperaturen til å gå særlig mye ute, især ikke for en somalier som aldri før har opplevd verken høst eller vinter, så jeg foreslo å stikke på Nasjonalgalleriet. Selv er jeg veldig glad i å rusle der, men jeg var veldig spent på hva Muna ville synes. Hun likte det, så vi endte opp med å gå der i et par timer. Det var fascinerende å se bildene fra en muslimsk afrikaners perspektiv!

Det første maleriet vi så husker jeg dessverre ikke navnet på, men det er forholdsvis kjent (jeg husker det ihvertfall fra videregående, om ikke før), og det illustrerer mange tydelig kalde, sultne og fattige barn stående ute på vinteren i kø for å få mat. Muna var overrasket da jeg fortalte at maleriet illustrerer en situasjon som var reel i Norge før i tiden. Mange av maleriene viser Norge på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, og Muna kommenterte stadig "That's how it is in Somalia still! That's how they do it in Somalia now!" Så smalt hun med tungen og ristet på hodet.

Da vi kom over et maleri som viste en gammel mann på dødsleie, med sin kone og presten sittende ved sengen, kommenterte hun hvor bra det er å kunne bli gammel sammen med en ektefelle. Igjen ristet hun på hodet og sa at i Somalia er det vanlig å ha mange koner, og da kan ikke ektepar bli gamle sammen på den måten vi så på maleriet. "It is not good. It is not good," sa hun, så pekte hun på maleriet og sa "That is good. That's how it should be. That is good."

En av tingene hun fort la merke til var at kvinnene på maleriene brukte hodeplagg, og hun fant det veldig fascinerende at norske kvinner brukte det før i tida. Jeg på min side syntes det var veldig interessant å stå ved siden av en afrikansk jente med liten hijab (dvs. stoff som kun dekker hodet og halsen) og se på maleriene med en norsk "variant" (om jeg kan kalle det det...), og kjenne hvordan disse timene på Nasjonalgalleriet rommet så mye historie, kultur, religion, og psykologi.

Ellers synes jeg den afrikanske "si det rett ut" måten er festlig. Da vi møttes i dag så hun på meg og utbrøt "You have become slim. That is good. You used to be a little bit fat, but now you're slim. That is good." Litt senere studerte hun meg igjen og utbrøt "You look like you're 16 or 17 now, maybe 18 or 19. That is good. You look young. You're pretty, so you will get a husband. I hope you get a good husband. Make sure you get a good husband." Hun gjorde det ihvertfall klart for meg hvor heldig jeg er som kan finne en mann og slippe å dele ham med flere koner, noe hun ikke er garantert...
En dag med interessante og tankevekkende impulser!